16 juni 2007 var vi på OG Eskilstuna og gjennomførte MH!!

Dommerens kommentar kan du lese under skjemaet. 

MH raseprofil fra Svensk Schäferhundklubb (hvilket resultat som er ønskelig)
MH raseprofil fra Svensk bruks schäfer klubb (hvilket resultat man ønsker)

I Kahn sin test er resultat fra de to klubbene markert dersom ønsket resultat
er oppnådd fra de klubbene. 
* Svenske schäferhundklubben  + er idealønsket fra klubben
# svensk bruks schäfer klubb

Her har jeg prøvd så godt jeg kan å skrive ned dommerens uttalelser. Det er
oversatt til norsk, og noen ord har jeg ikke finni noen god oversettelse på
i farta. Men gjenngivelsen skal være tilnærmet ordrett. Det skal også sies
at denne uttalelsen egentlig inneholder en hel masse kroppsspråk som
dessverre ikke lar seg gjengi her!!
Dommerens uttalelser:

Vi tar med i bedømmingen at det er veldig varmt og dere har ventet lenge. Det må vi ta med
når vi bedømmer hunden. Det er jo dagsformen som vi beskriver.
Vi begynner med hvordan han velger og ta kontakt når dere kommer fram til testlederen. Han
er ganske uengasjert i disse menneskene som står der framme, det er jo duftene på bakken som
er mer interessante. Det står at han aksepterer kontakt, han er helt uengasjert, men drar seg ikke vekk.
Han syns jo ikke det er ubehagelig på noen måte, men mer ja vel vil du hilse på meg så kan du vel gjøre
det, men så har jeg viktigere ting å gjøre. Og så er det samarbeidet der Tommy låner han og går en runde.
Der ser vi på turen bort, ikke tilbake veien. Han følger med villig og engasjerer seg, for da er det akkurat som
om han fordyper kontakten når han får holde i båndet og går bort fra deg. Da begynner han å spørre hvem
er du for en type? Så kommer dem tilbake og da gjør han en håndtering, og den er ikke noe problem.
Han aksepterer håndteringen, og på slutten svarer han med litt kontaktbeteende. Han logrer
med halen, tramper litt med beina, og slikker seg rundt munnen. Han sier ja det er greit.
Så kommer filla fram og han leker aktivt, og starter raskt. Han er med på notene direkte. Og når dere
kaster filla, det gjør man da 2 ganger og jeg setter ett kryss for den beste gangen. Men begge gangene
griper han direkte med hele munnen. Han hogger ikke gjenstanden, han tar den ikke i spranget og suger den
opp. Men han springer fram, stopper opp, og griper den ordentlig. I knuten første gangen. Da tok han
den først på midten, også nei jeg tar i knuten, men andre gangen tok han den ordentlig og kom tilbake.
Så var det drakampen ja. Og det er ingen problem å ha drakamp med testlederen. Han griper med hele
munnen og drar imot. Og han tenker at det er jo testlederen som skal slippe, ikke han. Han henger seg i,
og forsøker med sin kroppstyngde å vinne filla. Han forsøker jo ikke å vinne filla gjennom å rykke og slite.
Men han hiver seg bakover.
Så kommer vi til harebanen. Og første gangen da starter han med høy fart, han er vel anpasset i sin
løping. Han lander ved filla, han springer ikke forbi og snur. Han starter med høy fart, og er målinnrettet.
Også griper han den og beholder den i minst 3 sekunder. Andre gangen var det ikke like interessant. Det
var litt lukter, og teknikken til banen, med disse hjulene og sånn som han ga seg tid til å se på, for han
visste at filla ville bli liggende der uansett. Så der står det at han starter litt langsomt, kan øke farten men fullfører.
Men når han kommer fram så griper han den presis like bra som første gangen.
Så kommer vi til de 3 minuttene dere skal stå i ro. Og det var jo ganske bra i begynnelsen, men han blir lei.
Han skjønner ikke helt hvorfor dere skal stå der, det er jo mer spennende ting å gjøre. Han forsøker jo å
dra deg med bort. Går det ikke den ene veien, så prøver han den andre veien. Så han er noe urolig, går
rundt og snuser står det. Men det er jo mer at han prøver å overtale deg om at dere skal gå vekk derifra.
Men det er jo allikevel en uro han har i kroppen, han syns ikke det er noe gøy å stå stille.
Så kommer vi til avstandsleken her ute på jordet, og da ser vi først på hvor interessert han er mens du
holder han i halsbåndet og figuranten aggerer der ute. Og da er han helt fokusert på oppgaven. Han
tenker bort alle forstyrrelser og konsentrerer seg om figuranten. Han har ikke noe behov for å bjeffe
eller knurre, han er helt stille. Og når du slipper han da går han fram til figuranten, og da står det her;
går fram til figuranten med lav kroppsholdning og/eller tidsfordrøyning. Og det var jo slik, han sprang i gallopp
gallopp gallopp hele veien, men så når han begynner nærme seg går han over i trav, og akkurat når han svinger
rundt, så blir han litt lav bare med hodet. Det vil dere sikkert se på filmen. Litt lav, han forteller jeg er bare
snill som kommer rundt, du er også snill ikke sant? Filla etterpå den griper han direkte med hele munnen og
drar imot, og slipper ikke. Han vinner jo den og kommer tilbake til deg med den. Og når filla er hos deg så
syns han ikke at den figuranten er tilstrekkelig interessant der ute alene. Så på samarbeid så står det at han
blir aktiv men avbryter. Figuranten kan jo ikke overtale han til å komme ut igjen 2 og 3 gangen. Da står han jo
bare der og venter på at det skal komme fram en ny fille eller noe annet interessant.
Så kommer vi til overrallen og da ser vi først på hvor redd han blir når den farer opp. Og han blir jo
ikke spesielt redd i det hele tatt. Han gjør en unnamanøver for å gi seg selv litt tid. Men han har jo hele tiden blikket
på overrallen. Og han viser ingen aggresjon, og han går fram til overrallen uten hjelp. Og der var jo testlederen
litt usikker på om han virkelig hadde vært framme. For han har en ganske lang avstand. Men når vi gikk til
neste steg så kunne man se at han var ferdig med den. Så det får dere ta med i betraktningen når dere ser filmen,
at jeg bedømte det som at han var fremme selv uten hjelp. Så på passeringene som dere gjør etterpå forbi
overrallen og går bort for å runde, så ser vi på hvor mye minnesbilde han har. Legger han det fra seg eller går
han å tenker på saker og ting. Og han har jo ingen gjennstående redsel i det hele tatt. Han har en liten gjennstående
interesse. 2 passeringen bort så passer han på å stoppe opp og snuse litt, så slipper han den helt. Så kommer vi til
skramlet, og der er det samme sak, vi ser på hvor redd han blir. Han blir jo ikke redd i det hele tatt. Han har en kort
stopp, han skifter retning, for det er jo fra siden lyden kommer. Også går han fram til skramlet uten hjelp.
Du trenger ikke støtte han på noe vis i det hele tatt. Der var han jo enda mer uberørt, han har jo overhodet ingen redsel
eller interesse. Det fantes jo ingen redsel fra begynnelsen, så det kan jo ikke være noen gjennstående redsel heller.
Men det fantes ingen interesse heller, for når dere gjorde passeringene etterpå, da begynte han å undersøke
lenger ut. Han kikket ut på jordet, og ned i skogen. Han slapp det som hadde skjedd helt med en gang.
Så kommer vi til spøkelsene og da ser vi først på hvor mye aggressivitet behøver han bruke. Og han viser jo
ingen aggressivitet. Han boffer jo litt, men som jeg tolker det jo ingen aggressivitet i det. Det er mer som om han sier
at du mamma, har du sett at det kommer noen der? Det hørtes jo at han har utrolig mye mer å legge i det om han behøver.
Det er du enig i ikke sant? Det var jo litt merkelig (dommeren ler), boff... hva gjør dem?... boff. Han kontrollerer og handler
mot begge spøkelsene gjennom hele momentet. Akkurat som han gjorde på avstandsleken så stenger han ute alle
forstyrrelser og fokuserer på oppgaven. Veldig bra syns jeg. Og han oppholder seg i hovedsak framfor eller ved siden
av deg. Han pendler mellom flyktstart og kontroll. Det er ett par ganger der som han kaster seg litt til siden, også kommer
han fram igjen. Han gir uttrykk for at jeg kan stikke av, men jeg vil ikke det enda. Jeg blir her og jobber litt til. Det er jo
de flyktstartene vi snakker om. Når han blir koblet løs så går han først fram når du står foran spøkelsene. Og når dere begynner
prate, når han hører du prater, og det høres ut som om alt er okay. Og når det kommer en menneskerøst ut av
forkledningen, da kommer han fram. Og da er han litt skeptisk, han blir litt lang i kroppen før han blir veldig lettet når
han har klart å ta kontakt. Og når du tar av hodemasken på spøkelset, det er jo bare det første spøkelset som man bedømmer,
når du tar bort hodemasken på det første spøkelset så er han ikke automatisk der og tar kontakt selv, men figuranten sier
men kom og hilse litt da, og da kommer han og tar kontakt. Så litt tøfft syns han dette med spøkelsene var. Det var det eneste
han reagerte litt på, alt det andre var jo ingenting. Overrallen og skramlet osv. Så kommer vi til leken, og da er det jo alltid
spennede å sammenligne den første og den andre leken, siden de er akkurat like. Og han starter jo i prinsippet med samme
intensitet. Han leker aktivt og starter rakst. Muligens en liten grad forskjell, men man kan ikke sette han ned på å starte langsomt.
Men litt lavere intensitet syns jeg han hadde. For han var litt sånn aahhh... mulig det med spøkelsene fremdeles satt litt i han.
Han griper direkte med hele munnen. Nå blei det jo litt kunstig gripende fordi testlederen mistet filla, og gripende blei rett ved siden
av testlederen. Men jeg så jo allikevel at det var et gripende med hele munnen.  Og skuddet er jo ingenting. Han har rask kontroll,
knappt at han registrerte det. Kjempe trivelig hund, og lykke til i fremtiden!